Long time no see

Det er ikke så mye som skjer om dagen. Derfor heller ikke så mye å skrive om. Om det er noe som nærmer seg skriveverdig er det middagen vi fikk hos Casa Scandinavia på onsdag. Der fikk vi ikea-kjøttboller, kokte poteter, grønnsaker, saus og tyttebærsyltetøy. Ah, heaven! Utrolig hvor godt det er med kokte poteter når det er lenge siden man har spist det.

Etter middagen bar det på karaokebar. Der ble jeg ufrivillig meldt på sanglista av Elise og Max, og det med en sang jeg ikke kan. Beach Boys med Surfin' Usa kan jeg tydeligvis bare refrenget på. Flaue greier. Marny ble i det minste med og delte skammen med meg. Elise lo rått.

På fredag var vi på Romeo og Julie på teater. Man, det var kjedelige greier. Jeg er ikke overbegeistret for filmen, og teateret var desverre ikke noe bedre. All dialog var på gammelengelsk, noe som ikke gjorde det mer fascinernde. Faktisk passet jeg og Elise på å ta oss en dupp under første del. Det ble mye trivligere når vi etterpå gikk og tok oss noen drinker for å runde av kvelden.

I går, lørdag, skulle hele kollektivet ut. Vi satt og koste oss rundt spisebordet, med god musikk fra tha DJ Marny. Ålreit som a er tok a imot sangønsker også. Vi ble plutselig dratt bort fra denne hyggen, til noen minutter i en bursdagsfest før vi gikk ut på byen. Verdens verste utested. Det kosta 5 dollar å gå inn. Og når vi hadde vært inne en stund og skulle forflytte oss skulle de jammen ha betalt enda gang. I tillegg var jakkeservicen forferdelig. Elise måtte krangle og få franskmannen til å ta seg en tur bak skranken for å lete etter hennes jakke. Marny var ikke like heldig og måtte gå derfra uten jakken sin.

Vi hadde det litt gøy likevel. Og jeg bestemte meg for å gå bananas med kamerat mitt, så det ble tatt noen bilder. Så her er en liten smakebit:

Smil og glede med en øl i hver hånd (eller to i en som jeg opererer med)

Søteste Phinou!

Kiss and tell

We are haters and we hate you (quote Marny)!

Kameraet bestemte seg for å fikse på objektet sjæl ved å adde en liten effekt

Lagbilde - Team Stewart Street

Kvelden endte på uvisst tidspunkt. Når det viste seg at vi måtte betale cover enda en gang hadde vi ikke nok cash til oss alle sammen. Jeg tok en for laget og sa jeg kunne gå hjem, noe jeg var veldig klar for. Mulig lå det i underbevisstheten min at jeg hadde veldig lyst på poutine (en heller usjarmerende canadisk spesialitet; fries med saus og ostebiter). For på veien hjem stakk jeg innom poutineriet som lå rett rundt hjørnet. Og jeg mistenker at jeg fikk den veldig billig, for jeg hadde gitt resten av pengene mine til de som måtte betale seg inn på utestedet. I natt smakte poutinen min fortreffelig, men jeg er redd den ikke kommer til å gjøre det uten alkohol i blodet. Uansett; spise poutine - check.

Og nå er det tilbake til hverdagen. Blåmandagen venter på meg.